Vi kan lett bli selvforsynte med strøm, hvis vi vil

Av Jan Line

Praktikant i Europabevegelsen, Tord Magnus Dyrkorn, prøver å forklare kraftmarkedet. Han mener jeg driver med insinuasjoner.

Situasjonen i dag er resultat av brede politiske vedtak på Stortinget. Starten var 1.1.1991. Da ble Høyreregjeringen Syses vedtak om fritt strømmarked en realitet. Strøm ble en vare, ikke nødvendig infrastruktur. Det gikk ti år før det gikk opp for befolkningen hva dette innebar. Da var markedet så godt etablert at prisene forsvant opp i skyene. Ett eldre ektepar frøs i hjel av frykt for strømregningen. Det gjorde inntrykk på meg!

Tidligere hadde kraftverkene produsert strømmen, de leverte den og de tok betalingen for den. Prisen var todelt og den var fast. Vi, befolkningen, hadde forutsigbarhet. Ingen skitne overraskelser når vinteren kom.

Stortingsflertallet ville at kraftverkene bare skulle produsere strømmen, og selge til høystbydende på en børs, Nord Pool. Stat og kommuner tok ut utbytte. Nye selskap skulle levere strømmen. De fikk monopol, og bare lov å ha en rimelig avkastning.

Kraftverkene og nettselskapene er offentlig eide. Fortjeneste her kan sidestilles med en skjult skatt til stat og kommune. Men de kaller det utbytte. I tillegg vil staten ha både avgifter og moms. For å toppe belastningen for oss forbrukere, eierne av det hele, ble det opprettet en ny gruppe, strømleverandørene. De skulle «konkurrere» om å selge strømmen til oss, ca. 100 selskaper. Men obs, de måtte alle kjøpe den på Nord Pool til samme pris. Vi fikk til gjengjeld lov å bytte leverandør så ofte vi ville.

Det kostnadsbevisste Høyre og brede politiske flertall, mente at det rasjonelle, effektive, billige og ikke minst rettferdige systemet vi hadde, var feil. Det umuliggjorde det økonomiske potensialet i strømmen, og eksporten. Med rene ord, å tyne mest mulig ut av vanlige folk når behovet er størst. Nå fraskriver de seg alt ansvar. De synes det er leit at strømprisen er så høy.

Så til Dyrkorns insinuasjon om at jeg vil innbille folk at det er EU/ACER som skrur prisene opp og ned med en bryter. I 20 år har jeg argumentert mot markedsstyrt strømpris. Nord Pool.

EU opprettet ACER først i 2009. Enkelt sagt er oppgaven å styre strømmen. Når de fryser lenger sør fordi det er 5-10 varmegrader, så hjelper det ikke at de fryser på Tynset fordi det er 40 minus. Det er prisen i Europa, og ACER, som bestemmer hvor strømmen skal gå. Vi må betale det markedet vil ha. For vår egen billigproduserte strøm. Prøver vi å bestemme over egen billige strøm, så får vi trøbbel med ACER og EØS. Slik ville det brede flertallet på Stortinget ha det!

I 1994 ble det NEI til EU nok en gang. MOT det brede politiske flertallets vilje. Hovedbegrunnelsene var, som i 1972 og som i dag. Flertallet i befolkningen ville ha norsk kontroll med fisk, med oljen og med kraften, strømprisen. Den som har kontrollen over noe, har også suverenitet over det samme. Her kommer Grunnloven inn og regulerer suverenitetsavståelse til fremmede makter. Nå vil det Brede politiske flertall sette dette vernet til side. Og Tingretten, ja—–.

Vi kan dele med oss frivillig. Det har vi gjort og kommer til å gjøre. Strøm har vært eksportert siden 1960/70 tallet til Sverige og Danmark. Det er ikke slik Europabevegelsen og Dyrkorn tror, at enten eksporterer vi eller så gjør vi det ikke. Gode naboer hjelper hverandre. Norge har hjulpet våre naboer mye mer enn vi har blitt hjulpet av dem. Men nå koster «hjelpen» oss dyrt. De nye kablene ut av landet er rene eksportkabler, har ingen verdens ting med strømsikkerhet å gjøre. Det vet Europabevegelsen, alle eksperter, vanlige folk og Dyrkorn.

Det å skremme, true med at det plutselig ikke kan bli strøm i kontaktene, ja det er hinsides all fornuft. Det kan sidestilles med en artikkel i Aftenposten forrige uke. En konspirasjonsteori om at det er Putin og Russland som har skylden for de høye prisene.

Vi kan lett bli selvforsynte med strøm, hvis vi vil. Ingen dyr utopi som Europabevegelsen hevder. Men da må vi ikke la ACER styre hvor strømmen skal gå. Acer sitter på toppen og bestemmer, og markedet, prisen, styres av etterspørsel i Europa. Eksportkablene sørger for det.

Mye av strømnettet i Norge var i dårlig forfatning i 1991. På enkelte linjer kunne så mye som 33 % av strømmen gå tapt. I ett godt nett tapes ca. 8 %. Det tapes mer jo lengre kablene blir. (Forbrukerne betaler full markedspris for alt tap!) Det første det nye Statnett gikk i gang med var å forsterke linjene fram til eksportkablene! Ikke fordelingsnettet i Norge. Beregninger over hvor mye det kan koste å forbedre nettet for oss vanlige folk varierer mye. MEN, det har vært godt nok til i dag.

Problemet er hva skal vi ha strøm til. Skal det bygges batterifabrikker, hydrogenfabrikker, bitcoinfabrikker, googlesentre, facebooksentre osv. i hvert fylke. Skal det sendes strøm til oljeplattformene. Vi må tenke oss om og spørre hva får vi som land og folk igjen for det. Vil vi betale for et nett som kan levere alt dette. Så kommer naturødeleggelsen i tillegg. Forbruket til oss vanlige folk har ikke økt noe vesentlig, til tross for elbiler og fler mennesker. Men vi blir de som må betale for alle hårete ønsker.

Ansvarlig politikk er å ta vare på de fordelene industri og befolkning har. Kraftutveksling på våre premisser. Kraftverkene våre er stort sett gjeldfrie, nedbetalt av oss.

Derfor mener jeg at Norge må ut av ACER. EØS-avtalen må reforhandles. Ikke tro på skremselen fra Europabevegelsen, det brede politiske stortingsflertall eller NHO. De har truet med dommedag to ganger før, og tatt feil. I 1972 ble mange som var mot EF/EU kalt for svikere. Hvem er det som har sveket befolkningen i dag?

Comments

comments