Vardetenning

Det er rart politikerne våre ikke blir grepet, slik vi er det. Over hele landet. Folk går ut for å forsvare naturen sin, verdiene sine, landet sitt. Det er hundrevis av bål, tusenvis av mennesker. Noen av dem brant i sorg, over natur som er tapt, vindkraft som er utbygd. Og noen holdt i frykt, over vindkraft som regjeringen vår egen stat fremdeles vil tre ned over oss.

Det øverste bildet er fra Porsgrunn. Her er jeg. I Telemark er det fremdeles ingen vindturbiner, og ikke skal det bli det heller. Folk er så dedikert, at det er ufattelig at politikerne – som skal representere oss – prøver.

Det blir solgt inn som «industrien trenger kraft». Og det er så provoserende at det gnistrer i øynene, det er helt umulig å holde inne. Industrien trenger kraft? I Telemark? Man kan spørre om politikerne i Telemark og politikerne fra Stortinget i det hele tatt vet hva Telemark er for noe. Her er kraft så det holder, fantastisk vannkraft, bygd ut så det holder.

Den krafta har politikerne på svindelaktig «råd» fra vårt eget Statnett gitt bort til Europa, til høystbydende i det tyske, engelske, nederlandske og danske markedet, og hele resten av Europa tilknyttet disse. Telemark har som resten av Sør-Norge nå to, tre, fire, fem og oppover ganger dyrere kraft enn vi har hatt alle år før det. Og vanlige folk, vanlig næringsliv, lider under det.

Industrien, derimot, den store industrien nå eid av globale konsern, de har sikret seg med statlige overføringer dekket av navnet CO2-kompensasjon. Tenk det, industrien, som i alle år har gitt noe til samfunnet. Nå tar den. Den henter mer ut i statlige overføringer enn den betaler i skatt.

For 2022 betalte Norsk Hydro AS 225 millioner kroner i skatt, i følge regnskapstallene på Proff.no. Hydro mottok samme året 1,7 milliarder kroner i CO2-kompensasjon.

En del av betingelsene i CO2-kompensasjonen er at 50 % skal brukes til å «redusere ytterligere». Systemet er skrudd sammen slik, at det kan de gjøre ved å bygge vindkraft og hydrogen-produksjon, eller på en eller annen måte «investere» i dette. Det spiller dermed – for dem – ingen rolle om det er idiotisk, skadelig og ikke virker. Inntektene telles i milliarder, årlig. Da blir det for et – nå – skruppelløst selskap, straks interessant.

Det er dette selskapet Sindra Finnes har tradet aksjer mest aktivt i. Han er Erna Solbergs ektemann. Og han er fagsjef i Norsk Industri, en medlemsforening i NHO.

Det er samme Hydro som i likhet med flere kraftprodusenter og storeiere gråter over «grunnrenteskatt», og får medieoppmerksomhet for det. Kinesisk eide Elkem (morselskap: China NationalBluestar) får det til at de taper 170 millioner på dette, den endrede skatten.

Norsk Industri – store globale konsern – setter nå inn støttet på lobbyvirksomhet, de vil ha størst mulig verdioverføringer og få bygge vindkraft for ytterligere verdioverføringer. Det er ikke effektiv produksjon som er saken, slik systemet vårt er organisert. Det er vi vanlige folk som mister naturen vår for dette, i tillegg til at vi taper våre egne penger og mister tillit til systemet.

Oppe i Kvænangen i Nord-Troms vil det egentlig kommunale kraftselskapet bygge vindkraft midt i noen av den utrydningstruede Snøuglas viktigste hekkeplasser. Det er også reindriftsområder der, store og viktige. Og så er det friluftsområdene, den kanskje viktigste grunnen for å bo i en perle som dette. Folk er redde, virkelig redde, og må ut av komfortsonen for å organisere mot det som virkelig føles som en politisk og økonomisk overmakt.

Nord-Norge har også enormt overskudd av kraft. Men det vil Norsk Industri og NHO gjøre noe med, fordi de aller største industribedriftene – globale konsern – tjener mer i Norge på CO2-kompensasjon enn på industriproduksjon. Så de vil bare ha mest mulig kraft, what ever.

De er frekke nok til å selge det inn som om vi går mot «underskudd», i kraftlandet Norge.

I nord er kraftunderskuddet konstruert først og fremst ved at Equinor vil elektrifisere LNG-produksjonen og gassprosesseringsanlegget på Melkøya. Det tar hele vannkrafta i Finnmark og Nord-Troms. Dere ser varden nede til høyre. Det er vanlige folk, som på søndag 8 oktober, tar turen opp i fjellet for å varsle fare.

Aller størst kraftoverskudd i Norge er det kanskje på Helgelandskysten, og i Nordland. Det er en grunn til at de har betalt strømpriser i et ensifret antall øre store deler av tiden de siste årene. De har bygd ut altfor mye, for at amerikanske Alcoa skal få milliarder i overføringer fra norske skattebetalere (hvorfor?), og sender kraft sørover så mye kablene og linjene kan fylle.

I Rana er det en av de mest skadelige batterifabrikkene som skal fylles. Skadelig, fordi folk flest selvsagt ser at her er det bror til tidligere finansminister og leder i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, som er sentral. Han heter Tom Einar Jensen. Han fikk 27 millioner i lønn og bonus i 2021, det meste er direkte statlige overføringer.

Freyr har ikke drevet med noe annet enn lobbyvirksomhet. De har produsert Power Points, ikke batterier. De har fått hundrevis av millioner, og har de best betalte direktørene og de best betalte styremedlemmene. Av våre felles midler, delt ut av partiet som tidligere hadde rett til å kalle seg Arbeiderpartiet, men som nå står med kropp og sjel sammen med direktørene og arbeidsgiversiden i NHO. De vil, som dem, ha «Mer av alt – raskere».

Vanlige folk i Rana og omegn trosset uværet, og tente varde for å forsvare fjellet sitt og livene sine. Det er bildet nede til venstre.

Og så er det Ulriken, i Bergen, der MotVind Vestland organiserte bål, så også byen skal se hva som foregår, og hva som truer. Strategisk har vindkraften og kraftbransjen lagt det til sånn, at de store byene kun får inntektene, ikke ulempene, med den skadelige energipolitikken og unødvendige ytterligere kraftutbyggingen.

År etter år etter år, har vi gjort dette her. Hvert år blir vi flere, reddere, sintere, og mer dedikerte på at denne viktige kampen skal vinnes. Dette var bare fire av mange hundre flere bål, mange tusen flere mennesker. I tillegg til de som gjorde jobben, og var ute, sitter hundretusenvis hjemme og støtter oss helhjertet, men av forskjellige grunner ikke kan delta så aktivt.

Det er rart dette ikke gjør inntrykk på politikerne som skal representere oss.