Da Donald Trump innførte høye tollsatser på blant annet stål og aluminium i 2018, haglet kritikken fra europeiske ledere – også norske. Trump ble kalt en proteksjonist og handelsfiendtlig, og mange hevdet at han undergravde den frie verdenshandelen. Men samtidig sitter Norge med et av verdens mest proteksjonistiske tollregimer når det gjelder landbruksprodukter – og få land har høyere tollmurer enn oss.
Trump ville beskytte amerikanske arbeidsplasser
Trump forsvarte sine tollsatser med at de skulle beskytte amerikansk industri og sikre nasjonal sikkerhet. For eksempel ble det innført:
- 25 % toll på importert stål
- 10 % toll på aluminium
- Økte tollsatser på en rekke kinesiske varer (fra 10 % til 25 % i flere tilfeller)
Målet var å stimulere amerikansk produksjon, motvirke avindustrialiseringen og få handelsbalansen i pluss. Og i visse bransjer – særlig innen stål og aluminium – bidro tiltakene til investeringer og økt aktivitet.
Norge: Tollmurens høyborg
Norge liker å fremstille seg som en forkjemper for frihandel. Men realiteten er at Norge har noen av verdens høyeste tollsatser – særlig for å beskytte egen jordbrukssektor. Her er noen eksempler på norske tollsatser på matvarer fra utenfor EØS:
- Toll på importert storfekjøtt: opptil 344 %
- Toll på ost: opptil 277 %
- Toll på smør: opptil 277 %
- Toll på melkepulver: 220 %
- Toll på kylling og svinekjøtt: ofte >100 %
Disse tollsatsene gjør det nærmest umulig å konkurrere med norske produsenter i det norske markedet. Og det er nettopp hensikten – å beskytte norske bønder og landbruksbedrifter mot billigere importvarer.
Dobbeltmoral?
Når norske politikere og medier kritiserer Trump for proteksjonisme, bør de kanskje kaste et blikk på eget tollregime først. For mens Trump ville beskytte arbeidsplasser i rustbeltet, beskytter Norge arbeidsplasser i landbruket – med langt høyere tollsatser enn det USA noen gang har hatt.
Forskjellen er i realiteten ikke prinsipiell, men sektorbasert: Trump ville verne industrien. Norge verner bøndene. I begge tilfeller handler det om å sikre egen produksjon og forhindre avhengighet av andre land. Og i begge tilfeller er det forbrukerne som betaler regningen – i form av høyere priser.
Konklusjon: Frihandel når det passer oss
Det er lett å kritisere andres tollmurer, men vanskeligere å fjerne sine egne. Når Norge snakker varmt om frihandel, gjelder det først og fremst teknologi, fisk og tjenester – ikke mat. Og når Trump snakker om «America First», er det ikke så langt unna «Norge først» i landbrukspolitikken.
Kanskje det er på tide å innrømme at også vi sitter i et glasshus – og bør være forsiktige med å kaste stein.
Leave a Reply
Du må være innlogget for å kunne kommentere.