Av Hanni Afsar
Da var det overstått – besøket med statsminister Støre from Norway og hans haleheng, blant annet den norske ambassadøren Taliban Huitfeldt. Hun gjorde i sin tid en så elendig jobb som utenriksminister at hun måtte avsettes. Som plaster på såret ble hun plassert i USA, hvor hun i går kveld løp inn og ut døra til Det hvite hus tre ganger som en forvirret høne.
Min største frykt i går var at noen i pressen skulle stille henne et spørsmål – foran Trump. Det kunne blitt en katastrofe.
Det jeg la merke til, var kroppsspråket til Støre – han var synlig utilpass sammen med Trump. Den slags kan du ikke fake. Du kan smile og nikke så mye du vil, men nervøs energi oser ut uansett. Nå tror jeg ikke Trump er kjent for å være noen mester i å tolke kroppsspråk, så han fanget det neppe opp. Men for oss som fulgte med, var det tydelig.
Samtidig må jeg gi Jens Stoltenberg honnør. Han har skjønt noe de fleste journalister, eksperter og selvutnevnte rikssynsere fortsatt ikke fatter i Norge:
Diplomati handler om å holde kjeft i saker som ikke er viktige for Norge. Du må ikke på død og liv heve pekefingeren, vise moralsk fortreffelighet eller skaffe deg klapp på skuldra hjemmefra. Det handler om å tenke nasjonale interesser først. Og det virker som Støre omsider har begynt å forstå det. Sent, men godt.
Slike møter handler ikke om symbolpolitikk og følelsesladet retorikk om hvordan du ønsker at verden skal se ut – de handler om å fremme konkrete norske interesser: eksport, sikkerhet, industri, forsvar, teknologi.
Når jeg ser på bildet fra møtet, er det nesten absurd hvor mange av Trumps nærmeste rådgivere som møtte opp for å treffe delegasjonen fra lilleputtstaten Norway.
Hva sier det?
Jo – at inne i hodet sitt har Trump en sær forkjærlighet for Norge. Han elsker den norske kongen, Jensegutten og hele steinrøysa her oppe i nord. Hvorfor?
Fordi Norge – i hans øyne – fortsatt representerer noe solid, noe ekte, noe som minner om hvordan han ønsker å se sitt eget land. Hardføre folk som har overskudd i handelsbalansen. Og oljefondet er imponerende. Money rules the world i Trumps forestillingsverden. Slikt imponerer.
Og det er fint. For alt det tullet Norge har drevet med internasjonalt de siste årene – klimaoppgulp, woke-diplomati, moralsk posering – det biter ikke på en fyr som Trump. Det eneste han respekterer, er når du møter opp, vet hva du vil, og lar følelsene bli igjen på Gardermoen.
Leave a Reply
Du må være innlogget for å kunne kommentere.