Av Eivind Salen
Det er skjedd noe i norsk politikk. Det er mange flere som må gå av fra et tillitsverv eller fremtredende stilling, på grunn av uforståelige feil og tabber, der de utnytter sin posisjon eller utnytter systemet på en måte som både skader systemet når det skjer, og til slutt skader dem selv når de blir tatt.
Vi snakket litt om det mens vi var på leiren i Roan, der et pågående menneskerettighetsbrudd og energiproduksjon på ugyldig konsesjon får fortsette på andre året. Det er forskjell på dem som blir tatt, og dem som styrer unna. De som styrer unna er kanskje skyld i veldig mye større feil, men de kan bedre forskjellen på hva som vil bli oppdaget og hva som får konsekvenser.
I Trøndelag har det foregått og foregår fortsatt mye graps. Bindingene er svært sterke, maktstrukturene er svært satt, og en gjenganger i snakkisen er at de tror de er uovervinnelige og kan tillate seg hva som helst.
Måten vindkraftutbyggingen har foregått på i Trøndelag, med det kommunale selskapet Trøndererenergi og helt åpenbare bindinger mellom selskapet og lokalpolitikken, selskapet og forvaltningen, selskapet og dem som skal bestemme hva selskapet skal få lov til å gjøre.
Ta for eksempel Tormod Eggan fra Bergkåk i Rennebu. Han blir ansatt som nye energidirektøren i TrønderEnergi, 14.11.2012, det er rett etter det meste av skandaløse konsesjoner er gitt, og i det den voldsomme vindkraftutbyggingen som tok landet på senga, skal begynne. Han kom fra stillingen som konsesjonssjef for konsesjonsavdelingen i Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE), de som deler ut konsesjoner til vindkraft.
Det er flere som har gått fra energidirektoratet NVE, og rett over i selskap som skal tjene penger på konsesjoner de har saksbehandlet mens de jobbet i NVE, og som deres tidligere kolleger i NVE skal følge opp når de ber om endringer i konsesjonen eller skal ha godkjent forskjellige slags avbøtende tiltak, varslingssystemer (som regel et skilt) for iskast og registrering av død fugl, alt av naboklager og andre klager er det tidligere kolleger i NVE som håndterer.
Over NVE står OED – Olje og Energidepartementet – som klageinstans, og OED har i de siste års forvaltning vist at de også står over Stortinget, Regjeringen og Høyesterett. Det har vært 8 ansvarlige ministre siden Terje Riis-Johansen fra Senterpartiet var minister fra 2008-2011, årene blant andre Storheia vindkraftverk, Haramsøya vindkraftverk og Tysvær vindkraftverk fikk konsesjon med ekspropriasjonstillatelse (!) og for Haramsøya og Tysvær sin del Statlig arealplan (!!). Før ham var ikke ukjente Åslaug Haga OED-minister, hun er nå leder for vindkraftens interesseorganisasjon, nå listig kalt «Fornybar Norge».
Terje Riis-Johansen er fylkesordfører i Vestfold-Telemark, og en aktiv forkjemper for vindkraft der. Han kjenner selvsagt Åslaug Haga personlig, og begge de to kjenner hva som foregår i byråkratiet og embetsverket hos OED. De kjenner også Senterpartiet, og har selvsagt kontakter helt til topps.
For anledningen kan dere se bildet av en karakteristisk Torbjørn Lindseth, som bøyer seg for politiet i Trøndelags pålegg om å fjerne sperringen til vindkraftanlegget på Roan. Han blir filmet av Kari Merete Andersen og Steven Crozier, alle de tre har kjempet for hvert sitt fjell og felles kamp også for andre fjell. Ingen har de kontaktene de mektige motkreftene har, og som de skamløst benytter.
Tiden er inne for å introdusere Ola Borten Moe. Det var han som fulgte Riis-Johansen som statsråd for Olje- og Energidepartementet, og det var han som stod på bransjefesten til vindkraftens interesseorganisasjon – da het den NORWEA – i losjen i Oslo, 27. mars 2012, og sa han skulle overødsle markedet med grønne sertifikat.
Grønne sertifikat var vindkraftens ordning for å tjene penger frem til utenlandskablene skulle komme, de to overlapper mistenkelig godt. Grønne sertfikater skulle opprinnelig vare frem til 2020, året kablene til England og Tyskland skulle være ferdige. Begge ble utsatt et år.
Opprinnelig skulle de grønne sertifikatene i Norge være på 13,2 TWh ny utbygget energi, «fornybar energi», som det ble kalt, og det skulle være fordelt halvt om halvt mellom vann og vind. Det endte med at det ble gitt konsesjoner for 22,9 TWh alene. Målet for de grønne sertifikatene ble nådd våren 2019, ingen flere vindkraftverk skulle blitt bygget, men det ble det de likevel, og grønne sertifikat fikk de.
Også de i Høyesterett dømte vindkraftverkene Roan og Storheia har grønne sertifikat, men så vidt jeg har registrert er de irrelevante nå. Tross grønne sertifikat er disse vindkraftene i Fosen Vind DA (Roan vindkraftverk er siden solgt ut) svært ulønnsomme, noe Statkraft med daværende styreleder Olav Fjell skjønte utmerket godt. For dette ble Olav Fjell avsatt, og daværende næringsminister fikk satt in sin venninnene Thorild Widwey, som fremdeles er styreleder den dag i dag og også er styreleder i oljeselskapet Vår Energi. Statkraft har tatt milliardavskrivinger på investeringen.
Også Ola Borten Moe har vært og er fortsatt involvert i et oljeselskap. Det heter OKEA, og er grunnlagt av ham selv, Knut Evensen, Erik Haugane og Anton Tronstad. Ser dere? Første bokstav i fornavnene satt sammen blir OKEA.
I denne sammenhengen holder vi oss til forbindelsen mellom oljeselskapet OKEA og vindkraftverkene på Fosen, det første grunnlagt av Ola Borten Moe og det andre – i hvert fall for Storheia vindkraftverk – ble opprettholdt av Ola Borten Moe som OED-minister etter klagesak, 26.8.2013.
Da vindkraftverkene på Fosen ble utbygd, ble det også bygget ut linjenett til 5,5 milliarder kroner, finansiert i sin helhet gjennom nettleia. Det er ikke nok, for nå har også oljeselskapet OKEA grunnlagt av Ola Borten Moe og mens Ola Borten Moe satt i regjering, søkt om en kraftforbindelse fra Straum transformatorstasjon og ut til plattformene Draugen og Njord, på Haltenbanken.
Bare gå inn på Google Earth, søk på Straum Pfjord, og sjekk hvor nær det er det ulovlige vindkraftverket Roan oppe på fjellet. Anleggsveiene ligger som grusomme sår der oppe på fjellet. Og 71 vindturbiner på 145,5 meter og digre oppstillingsplasser gjør skaden fullkommen.
Se tidslinjen:
11.9.21 Stortingsvalg – grunnlag for regjeringsskifte
11.10.21 Enstemmig dom i Norsk Høyesteretts storkammer – konsesjonen for Roan og Storheia vindkraftverk er ugyldige
14.10.21 Regjeringen Støre med Ola Borten Moe som Forsknings- og høyere utdanningsminister blir utnevnt i statsråd.
29.10.21 Konsekvensutredning for elektrifisering av Draguen og Njord
1.11.21 OKEA melder høring for konsekvensutredning for elektrifisering av Draugen og Njord, med strøm fra land og linje fra Straum i Åfjord (kommunen der de to høyesterettsdømte vindkraftverkene ligger)
21.11.22 Innsigelsesmøte med Statsforvalteren i Trøndelag
14.12.22 Saken ferdig behandlet i NVE – direktoratet anbefaler løsningen
Elektrifiseringen av de to oljeplattformene vil ta kontinuerlig 80 MW, i følge NRKs omtale av saken i februar i år.
Gitt at oljeproduksjonen nok skal gå 24/7 alle dager i året, blir det 700 GWh, eller 0,7 TWh. Til sammenligning produserte Roan vindkraftverk 0,8 TWh i 2022, og i 2021. Det vil si at hele den ulovlig produserte strømmen skal gå med til å forsyne to oljeplattformer, og saksbehandlingen går sin gang mens høyesterettsdommen av det samme OED blir trenert, og gjort til en «meklingssak» med riksmeklingsmannen.
Alt mens tidligere OED-minister Borten Moe sitter i det som heter kunnskapsdepartementet, og er forskningsminister der. Men han er med i samme regjering. Og han kjøpte aksjer i OKEA, 8000 stk 27 januar 2023, og 10 000 stykker 18 juli 2023. Ved utgangen av 2021 eide Borten Moe 832 730 aksjer i oljeselskapet, det er 0,8 % av det.
Dette er bare en liten flik av forvaltningskaoset og samrøret som har fulgt vindkraftutbyggingen i Norge. Mye av det er sånn man ikke skulle tro var mulig i Norge, men gitt alt det andre som har kommet opp, og maktmennesker som har måttet ta konsekvensen av det, og forlate sine posisjoner, så er det nok grunn til en liten realitetsorientering om hva som egentlig foregår.
Det er ganske sympomatisk at store utgifter blir fordelt jevnt mellom folk flest og øvrig næringsliv, vi betaler grønne sertifikater og høye strømregninger, vi betaler nettleie for utbygging og vedlikehold av linjenettet, vi betaler for inflasjonen som følger med de syke energiprisene.
Samtidig kan folk som før satt i posisjon, finne en ny plass på inntektssiden av pengestrømmen, og bruke nettverket de allerede har opparbeidet seg til å få det som de vil. Det er veldig godt illustrert i Trøndelag, der det lokale kraftverket har gjort seg skyld i alle de redselsfulle bildene dere ser under, Storheia (Trønderenergi 7,9 % av Fosen Vind DA), Frøya og Sørmarkfjellet, og i tillegg Roan vindkraftverk på toppen.
Maktstrukturene er så sterke at ikke en gang en høyesterettsdom kan få dem til å innse at dette ikke går lenger. OED med sine ansiktsløse byråkrater og ministere i svingdør tar belastningen med å si at «dommen om en ugyldig konsesjon betyr ikke uten videre at den er ugyldig», mens eierstrukturene i vindkraftselskapene skifter så ingen kan følge med og ansvar pulveriseres, og inntektene går uavkortet til det som på godt norsk kalles kriminelle (i betydningen tjener penger på lovbrudd) eiere, og her mener jeg uavkortet helt ned til at de ikke engang betaler skatt til den norske stat for inntektene de får.
På bildet øverst trer politiet i Trøndelag resolutt til og fjerner de som sier fra om dette. Hva gjør du?
Leave a Reply
Du må være innlogget for å kunne kommentere.