MEN FORTSATT ER DET ALTSÅ RUNDT 20% SOM STEMMER AP

Av Rainer Prang

Jonas Gahr Støres «meritter» som statsminister er dessverre trist å følge. Fra overtakelsen av statsministerkontoret høsten 2021 og nærmest hver bidige uke siden det, har han gått på politiske nedturer etter utspill, høringer og vedtak.

Med seg på laget har han Kjersti Stenseng som partisekretær og de to partibroilerne Jan Christian Vestre og Tonje Brenna.

Sistnevnte er i hardt vær pga av «vennetjenester» hun har gjort med oppnevnelser av personlige venner. Selv om Støre forfekter at Brennas elendige håndtering er annerledes enn Anette Trettebergstuen, som nylig gikk av for omtrent samme forhold, så er det mange av oss som stusser på at Brenna ikke er kastet ut.

Mange av oss her utenfor parti- og statsrådskontorene vet grunnen til at Brenna fortsatt henger med, og det er hennes status innad i partiet og at Støre har lagt enormt med prestisje i hennes uheldige sak.

Men allikevel:

Slike uheldige handlinger, som fra Brenna og Trettebergstuen, Støre og Aaslands tomgangsprat om grønt skifte, påstander om Ukraina-krigens innvirkning på strømprisene etc etc bikker altså ikke Ap radikalt ned i meningsmålingene.

DET ER VIRKELIG RUNDT 20%!

Gjennomsnittet for Arbeiderpartiet har i meningsmålinger ligget litt under 20 prosent fra og september 2022 til og med juni i år.

Best så det ut i september i fjor med 20 prosent på gjennomsnittet av meningsmålingene mens mars i år var den dårligste måneden for Arbeiderpartiet med et snitt på 17,1 prosent.

Man spør seg:

Hva er det folk ikke skjønner med egen personlige fattigdom og fattigdommen i kommunene, køer ved Frelsesarmeens matutlevering til helt vanlige småbarnsfamilier, det økende antall konkurser, økende innkassogjeld, økte renter, økte priser etc etc, og at dette kan knyttes direkte til politiske vedtak fra den til enhver sittende regjering og deres støttespillere?

Hva skal til for at folk skal forstå, at det må helt andre kluter til, for å komme ut av dagens spor med «en selvoppnevnt adel» på Stortinget, som gjør som de vil og der vedtakene rammer en hel norsk befolkning?

Jeg pleier for egen del å skylde på medienes servilitet knyttet til politikk. Vi vet at journalister ifølge en meningsmåling i mai i år ville ha stemt 22 prosent for SV, 20 prosent for Ap, 13 for MDG og 8 for Rødt.

Noe av svaret på hvorfor den norske befolkningen tynges av utgifter og næringslivet ditto, ligger hos pressen.

Og når pressen holder nye utfordrere innen politikken ute av fokus, og for eksempel benevner disse som «Andre» – selv om de er tilnærmet like store som pressens «MDG-venner» – så blir det vanskeligere å få til en endring av norsk politikk.

Pressen er godt tjent med å beholde pressestøttevennlige politikere på Stortinget og NRK er godt tjent med å beholde alle som vil opprettholde statskanalen. Min oppfatning er at «kjøpt og betalt presse» er skadelig for demokratiet.

Da er det egentlig opp til deg og meg å rydde opp i dette, og å sørge for en helt annen kurs for politikken her i Norge primært til det beste for oss nordmenn, og dernest til det beste for «alle andre».

Comments

comments