Maurice Strong, FNs Klimapolitikk, og Innflytelsen til Sosialistinternasjonalen

Annonse 1

Annonse 1

CO2 har flere viktige funksjoner i naturen, fra å være en nøkkelkomponent i fotosyntese og næringskjedene, til å spille en rolle i karbonkretsløpet og klimaregulering. Illustrasjonsbilde

FNs klimapolitikk har røtter tilbake til Maurice Strong, som var sentral i å påvirke Sosialistinternasjonalen (SI) til å bruke vitenskapelige data fra klimaforskning for å fremme politiske målsettinger om en FN-styrt “Ny Økonomisk Verdensorden” (NWO). Gjennom SI’s innflytelse i FN kunne en klimapolitisk fortelling formes der økt CO2-nivå ble hevdet å være en drivkraft for global oppvarming.

Narrativet om at økt CO2 i atmosfæren forårsaket global oppvarming gjorde det mulig å fremstille dette som unaturlig og uønsket, og å legge ansvaret på den industrielle vestlige verden. Dette skapte en moralsk forpliktelse for vesten til å betale, mens utviklingsland skulle få unntak og gis økonomisk støtte.

Denne klimapolitikken kunne dermed understøtte politiske narrativer skapt av SI, der den rike, industrialiserte vestlige verden sto i gjeld til utviklingslandene grunnet kapitalistisk utbytting.

FN’s jordmor til Parisavtalen, Christiana Figueres, uttalte at strategien var å endre den økonomiske utviklingsmodellen som har vært rådende siden den industrielle revolusjon. Figueres, tilknyttet SI, antydet at motivet var en dekonstruksjon av kapitalismen.

Den økonomiske strukturen i Parisavtalen viser en planøkonomisk tilnærming, og klimapolitikken har røtter i sosialistisk ideologi. SI’s mål om en global, FN-styrt verdensorden innen 2030 er tydelig. Dette førte til oppsplitting av SI og dannelsen av “Progressive Alliance” (PA), som inkluderer Det Norske Arbeiderparti og Det Demokratiske Partiet i USA. Disse allierte seg med World Economic Forum (WEF), og samarbeidet ble formalistert i 2019.

Maurice Strong, både kommunist og forretningsmann, mente at politikk og kapital måtte forenes for å skape en globalistisk verdensorden der kapitalen tjener politiske visjoner.

Norge, særlig Det Norske Arbeiderparti, har vært en del av denne utviklingen. Gro Harlem Brundtland hadde en sentral rolle i SI, både i forholdet mellom industriland og utviklingsland og innen klimapolitikken. Hun var visepresident fra 1986-1999.

Mens Brundtland fortsatt er aktiv i FNs eldsteråd, ledes organisasjonen nå av Antonio Guterres, tidligere president i SI, og WEF under Klaus Schwab.

Comments

comments

Annonse 2

Annonse 2

Be the first to comment

Leave a Reply