Tenk deg følgende: En mann på 160 kilo får beskjed av legen om at han må halvere vekten for å overleve. Hans venn, som veier 80 kilo og er i god form, bestemmer seg for å gjøre det samme – bare for å være solidarisk.
Dette er et treffende bilde på Norges klimapolitikk. EU, den overvektige mannen, hadde i 1990 en økonomi som var tungt basert på kullkraft. Norge, den spreke vennen, har siden levert enorme mengder renere energi i form av gass og vannkraft – og har dermed bidratt til en betydelig reduksjon i EUs utslipp.
Norsk gassproduksjon har siden 1990 blitt femdoblet. Denne gassen har erstattet kull i store deler av Europa og dermed halvert CO₂-utslippene pr. energienhet der den brukes. Uten norsk gass og kraft ville Europas utslipp vært hele 350 millioner tonn høyere – hvert eneste år.
Vi burde fått applaus. I stedet skal vi straffes. Regjeringen – og store deler av opposisjonen – tviholder på klimamål som måles i prosentvise kutt fra 1990-nivå. Men siden Norge allerede lå lavt, og siden vi har vært med på å kutte EUs utslipp utenfor våre egne grenser, straffes vi nå for å ha vært for tidlig ute og for «for flinke».
Dette er ikke bare ulogisk. Det er direkte destruktivt. En rettferdig og effektiv klimapolitikk må bygge på reelle utslippskonsekvenser – ikke symboltunge prosentmål løsrevet fra historiske og teknologiske realiteter.
Om EU virkelig vil kutte utslipp, burde de premiere land som Norge. Ikke presse dem ytterligere. Det er på tide at vi står opp for sunn fornuft – og for Norges reelle bidrag i klimakampen.
Leave a Reply
Du må være innlogget for å kunne kommentere.