Her er noen fordeler og ulemper ved bruk av karensdager og redusert sykelønn, slik som 20 % reduksjon som i Sverige:
Fordeler:
- Reduserer korttidsfravær: Karensdager og redusert sykelønn kan bidra til å redusere korttidsfravær, da ansatte kan være mindre tilbøyelige til å ta ut sykemelding for kortere perioder når de vet de mister inntekt.
- Kostnadsbesparelser: Dette kan føre til betydelige kostnadsbesparelser for både arbeidsgivere og staten, ettersom færre sykefraværsdager reduserer sykepengeutbetalinger.
- Oppmuntrer til raskere tilbakevending: En redusert sykelønn kan motivere ansatte til å komme tilbake til arbeid raskere, dersom de føler seg i stand til det, fordi de ønsker å unngå å tape inntekt.
- Forhindrer misbruk av sykemeldinger: Ordningen kan bidra til å forhindre misbruk av sykemeldinger, da det blir mindre fristende å ta ut sykemelding for bagatellmessige årsaker.
Ulemper:
- Økonomisk belastning for arbeidstakere: En reduksjon i sykelønn kan ramme økonomisk sårbare grupper hardt, spesielt de med lav lønn, deltidsansatte eller de som har mange korte sykeperioder.
- Negativ innvirkning på helse: Frykt for tap av inntekt kan føre til at ansatte går på jobb selv om de er syke («sykenærvær»), noe som kan forverre helsesituasjonen deres eller spre smitte til andre.
- Urettferdighet for de med kroniske lidelser: Personer med kroniske sykdommer eller langvarige helseproblemer kan bli uforholdsmessig hardt rammet av ordningen, da de er mer utsatt for å måtte ta ut sykemelding.
- Redusert produktivitet: Hvis syke ansatte kommer på jobb på grunn av redusert sykelønn, kan det føre til lavere produktivitet og kvalitet i arbeidet, sammenlignet med om de hadde blitt hjemme og kommet tilbake friske.
En balansert tilnærming som tar hensyn til både arbeidsgiveres og arbeidstakeres behov kan være nødvendig for å finne en løsning som er rettferdig og bærekraftig.
Sykefravær i Sverige
Sverige innførte en «karensdag» i 1993, som innebærer at ansatte ikke får betalt for den første sykedagen. Dette tiltaket ble implementert for å redusere sykefraværet ved å gjøre det mindre attraktivt å ta ut korte sykemeldinger. Siden da har det vært debatt om effektiviteten og de sosiale konsekvensene.
Noen studier viser at karensdager kan redusere sykefraværet, særlig korttidsfraværet, da ansatte kan være mindre tilbøyelige til å ta ut sykedager for mindre plager. Andre studier og rapporter har imidlertid funnet at tiltaket kan føre til negative konsekvenser, som at folk går på jobb selv om de er syke, noe som kan føre til smittespredning og forverring av helsetilstanden.
Totalt sett ser det ut til at karensdager har bidratt til å redusere noe av sykefraværet, men det er uenighet om det er en suksess, ettersom det også medfører utfordringer for lavtlønnede arbeidstakere og kan føre til dårligere folkehelse på lengre sikt.
I Sverige er det arbeidet med å redusere sykefraværet gjennom lovendringer, med fokus på arbeidsgiverinvolvering og reform av sykelønnspolitikken. I 2016 gjennomførte Sverige betydelige reformer, som krever at arbeidsgivere tar mer ansvar for å håndtere langtidssykefravær. Dette inkluderer å lage en individualisert handlingsplan for ansatte som har vært sykemeldt i minst 60 dager. Handlingsplanen kan innebære tilpasninger av arbeidsoppgaver, tilbud om deltidsvalg, omskolering, og gi verktøy for støtte, med mål om å legge til rette for at den ansatte kommer tilbake i arbeid.
Som et resultat av disse reformene og andre politiske endringer falt sykefraværet i Sverige fra ca. 9,7 % på slutten av 1980-tallet til 3,3 % i 2011. Imidlertid har tallet siden steget til 4,1 %, noe som indikerer at selv om tiltakene opprinnelig var effektive , gjenstår utfordringer med å opprettholde lavt fravær. I tillegg antyder en OECD-artikkel at å ta i bruk internasjonal beste praksis og ytterligere tiltak kan øke effektiviteten til Sveriges tilnærming til håndtering av sykefravær.
Sykefravær i Norge
Sykefraværet i Norge var 7,09 % i andre kvartal 2024, det høyeste nivået på 15 år, og dette representerer en økning på 10 % fra første kvartal. Totalt utgjorde sykefraværet 10,6 millioner tapte dagsverk, der 1,7 millioner var egenmeldt og 9,0 millioner var legemeldt. For menn var sykefraværsprosenten 5,43 %, mens for kvinner var den 9,01 %. Helse- og sosialtjenester hadde spesielt høyt sykefravær på over 10 %, og de lengste fraværene, som varer 32 dager eller mer, sto for over 85 % av økningen i legemeldte sykefravær fra andre kvartal 2023 til andre kvartal 2024.
NAV rapporterte at det legemeldte sykefraværet alene var på 5,9 % i andre kvartal 2024, en økning fra samme kvartal året før med 7,1 %. Sykefraværet for menn økte med 5,2 %, mens det for kvinner økte med 8,3 %.
Norge har iverksatt flere tiltak for å redusere sykefravær, inkludert regler for arbeidsavklaringspenger (AAP). Etter regelendringer i 2022, ble karensbestemmelsen fjernet, som førte til at flere kunne søke AAP etter å ha brukt opp sykepengeretten. Statistikken viser at høyt sykefravær bidrar til at flere mottar AAP, og ved utgangen av første kvartal 2024 var 152 598 personer på AAP, tilsvarende 4,2 % av befolkningen i alderen 18–66 år.
Dette betyr at hvis de som mottar AAP inkluderes i sykefraværsstatistikken, vil det totale antallet som mottar støtte på grunn av sykdom eller redusert arbeidsevne være høyere enn det som er rapportert i tradisjonell sykefraværsstatistikk.
Se mer her
Leave a Reply
Du må være innlogget for å kunne kommentere.