JEG KLARER IKKE Å FÅ RETTSSAKEN UT AV HODET

Av Hanni Afsir

Opprørende!

Rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen er helt hinsides. Hva har egentlig kommet frem? Et håndkle. Noen klapps på hodet til Jakob. En far som stilte krav, kjeftet og smalt. Straffbart? Nei. Gjert forventet at barna skulle møte til avtalt tid og oppføre seg. Det var harde tak! Straffbart, nei! Er kjeft straffbart, ikke hva jeg vet. Dere kan forestille dere kaoset: En far som prøvde å holde styr på en flokk energiske unger, hvor lett er det. 7 unger! Det krever disiplin. Ikke “psykologisk korrekt” svada innestemme-disiplin i følge den norske oppdragelsesboka, men vi snakker ekte oppfølging, ekte ansvar. Vi har alle sett dem på TV. Henrik med selvtillit til taket, sprudlende og full av seg selv. En kuet og knekt mann? Ikke akkurat. Jakob, mer dempet, men like selvsikker han også. Dette er ikke barn som har vokst opp i frykt. Dette er toppidrettsutøvere formet av disiplin, dedikasjon og beinhardt arbeid – med far i spissen. ER DET STRAFFBART! – NEI! Gjert hadde aldri en plan om å bli trener. Det bare ble sånn. Barna ville konkurrere, og far stilte opp. Fullt og helt. Ikke som en hobby – han dedikerte livet sitt til dem. Trente dem. Kjørte dem hit og dit. Løftet dem til toppen. Og hva skjer når pengene kommer inn? Når suksessen er et faktum? Da skal de kvitte seg med ham. Men Jakob nøyer seg ikke med det. Han vil ha en åpen, offentlig rettssak. Han ønsket fullstendig ydmykelse. Det fikk han. Og han snakker til sin far som den tiltalte. Det er så iskaldt, så brutalt. Og svoger? Han sier det selv – ingen vold. Ingen blåmerker. Ingen tegn til at barna hadde det forferdelig. Han stiller seg helt uforstående til påstandene. Vel, normalt oppegående, empatiske mennesker ser at guttene ikke bærer preg av en grusom, tyrannisk far. Det finnes ikke små tegn noe sted. Jeg har alltid lurt på hvorfor guttene er så eplekjekke og selvsikre. Nei, det er ikke skuespill. Deres indre sjelsliv er ikke traumatisert. Det tror jeg ingenting på. Dette er ikke bare en familiær tragedie. Det er en skandale. En rettsskandale. En moralsk skandale. Og det er til å riste på hodet av. For en farse. Hvem betaler rettssaken? Sju uker. Og ja – jeg vet hva som kommer i kommentarfeltet. Dere får holde på. Jeg har sagt mitt.

Comments

comments