Hvem er egentlig de «sårbare»?

Av Sverre Avnskog

Politimesteren i Oslo har gjentatte ganger betegnet voldelige gutter som deltar i masseslagsmål som sårbare.

Når voldelige gjengangere i Oslo blir omtalt som «sårbare», lurer jeg virkelig på hva politiet legger i det å være «sårbar».

I min verden, har jeg alltid ansett sårbare unge til å være de som mangler beskyttelse, mangler støtte og mangler foresatte og venner som er der for dem, bygger dem opp, støtter dem og holder med dem.

Det kan gjerne være gutter og jenter som utsettes for overgrep fra sine nærmeste, som utsettes for omsorgssvikt, sosial kontroll og grov undertrykking av sine foreldre, sin familie og sin slekt.

Der har du de virkelig sårbare unge i vårt samfunn.

Passer dette på disse voldelige guttene? Nei, absolutt ikke. Jeg fatter ikke hvorfor de omtales som «sårbare». I muslimske klanfamilier, lærer guttene helt fra barnsben av at de er familiens overhoder, at jentene skal underkaste seg dem, og at de har rett til å trakassere kvinnelige lærere og andre kvinnelige offentlighetspersoner.

De er så fjernt fra «sårbare» som det er mulig å komme. De lærer fra barnsben av at de er samfunnets konger og kan opptre akkurat slik det passer dem. Og familiene støtter dem 100 %.

Jeg har jobbet på skoler med muslimske gutter som allerede fra 6 års alderen trakasserte kvinnelige lærere på det groveste. Det var overhode ikke noe sårbart ved dem. De fikk full støtte fra sine familier, og jentene i familien ble tvunget til å bruke hijab og underkaste seg alle familiens gutter, som var herskerne.

Har politiet i Oslo overhode forsøkt å sette seg inn i hvordan familiestrukturen er i mange muslimske familier? De virker 100 % uvitende om realitetene.

Comments

comments