Beslutningen om å bygge strømkabler var en kompleks prosess med mange involverte aktører og at ansvaret ikke kan legges på ett enkelt parti alene.
Historisk kontekst: Beslutningen om å bygge strømkabler til Tyskland (NordLink) og England (North Sea Link) ble tatt over flere år og involverte flere regjeringer og politiske partier. Planleggingen startet før Fremskrittspartiet (FrP) kom til regjeringsmakt i 2013.
Tverrpolitisk enighet: Prosjektene hadde bred politisk støtte fra flere partier, inkludert Arbeiderpartiet, Høyre og andre, som så på slike prosjekter som viktige for Norges rolle i det europeiske energimarkedet og for å kunne eksportere ren vannkraft.
Regjeringens sammensetning: Da FrP satt i regjering (2013-2020), var det i koalisjon med Høyre, og senere også med Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF). Beslutninger om store energiprosjekter som strømkabler er kollektive regjeringsbeslutninger, ikke beslutninger tatt av ett enkelt parti.
Økonomiske og miljømessige hensyn: Tilhengerne av strømkablene har argumentert for at de kan gi økonomiske fordeler gjennom salg av overskuddskraft og bidra til bedre utnyttelse av fornybar energi i Europa, noe som igjen kan hjelpe med å redusere karbonutslipp globalt.
Reguleringsmyndigheter: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett har også spilt en sentral rolle i å vurdere og godkjenne slike prosjekter basert på tekniske, økonomiske og miljømessige vurderinger.
Leave a Reply
Du må være innlogget for å kunne kommentere.