Av Eivind Selen
Senterpartiet har greid å gå ned 15,3 prosentpoeng til kun 9 % oppslutning i de tre nordligste fylkene på en måling i NRK. Lokallaget i Karasjok har bedt velgerne stemme på andre enn dem i kommunevalget om en liten måned. Partimarionett Vedum reiste til Senja for å drysse 20 millioner kroner over et havneprosjekt der.
https://tv.nrk.no/se?v=NNFA19081923&t=523s
Problemet for Vedum og Regjeringen er at når pengene går til grønn svindel, så er beløpene ti ganger større, hundre ganger større. Å elektrifisere Gass- og LNG-produksjon på Melkøya i Hammerfest er grønn svindel. Det er å ta hinsides store arealer i folkerettsbeskyttede reindriftsområder og naturavtalebeskyttet villmark i Finnmark, det er å overføre hinsides store beløp fra fellesskapet til ansiktsløse investorer, og det er konkret naturmangfoldsreduksjon for å ordne til regnskapsteknisk «utslippsreduksjon».
Det er svindel.
Velgerne har sagt klart i fra. Finnmark har sagt klart i fra. Folket har sagt klart i fra. Partiene har også sagt klart i fra, særlig Senterpartiet, som Vedum skal være leder for. Men Vedum er en marionett. Hans oppgave er å være jovial, slik næringsminister Vestre skal være entusiastisk.
Resultatet er sykt, når det er levende mennesker og levende natur som her risikerer å miste leveområdene sine og tilværelsen sin, sån ned kjente den. Det er altså for at landet med den store statskassen skal betale den store regningen for å vise at de «mener alvor» med klima.
Det er som om alle som reiser med privatfly til Davos skal betale en brøkdel av sine velfylte bankkontoer for å redusere sine personlige klimautslipp, ved å overføre dem til andre.
For Norges del står noe av det å overføre til internasjonal skipsfrakt, som LNG-skip mellom land er. Det kommer ikke på noen lands konto. Men det er selvsagt energikrevende og utslippsgivende for det.
Folk som er genuint opptatt av miljø og bærekraft bør se med bekymring på at rike, vestlige lands produksjon blir satt bort til land med lavere miljøstandard, for at produktene så skal fraktes i skip som forsvinner i utslippsregnskapet. Akkurat som internasjonal luftfart.
De som er opptatt av grønn svindel og av å få seg selv til å skinne, vil ikke se på sånn. Klimakonferanseminister (egentlig er det Klima og Miljøminister han er, men det han ser ut til å jobbe for er klimakonferansene, der han selv skal være synlig og best) Barth Eide fra Arbeiderpartiet går ut i Klassekampen, helt i utakt med tiden og folket han er minister for, og tar et «klimaoppgjør med miljørørsla».
Dette er mannen Arbeiderpartiet i Regjering har satt til å arbeide for naturen vår og miljøet vårt, folkens. Nå går han rett og slett ut og tar et «oppgjør» med oss som virkelig gjør det.
Finnmark skal tas. Troms skal tas. Nordland skal tas. Trøndelag er tatt allerede, men skal tas mer, og herre min hatt så man skal bygge batterifabrikker og hydrogenhuber og kryptodatasenter der for å gjøre det helt nødvendig å rasere så mye natur og landskap som mulig, for å bygge så mye vindkraft som mulig.
Mer av alt – raskere. Det er regjeringens bærekraftpolitikk.
Er det ikke noe som skurrer? Er det ikke noe riv ruskende galt når en som ser ut til å trives best når han kan ta selfie med forhenværende amerikanske presidentkandidater, skal gå ut i venstresidens avis, Klassekampen, og ta et oppgjør med miljøbevegelsen?
Det er kampen for Altavassdraget, natur og rettigheter. Nå er villaksen utrydningstruet. Og energiminister Aasland står rett og slett og sier at nå skal Altavassdraget effektkjøres, for å gi plass til naturødeleggende og også energiødeleggende vindkraft, selv Altavassdraget vil denne regjeringen ofre for å kunne bygge mest mulig kraftlinjer og vindkraftverk, etter sigende for å «elektrifisere» gassproduksjonen og LNG-produksjonen på Melkøya.
Dette her skal Norge ut i verden og markedsføre som lurt. Budskapet er at også andre land gjerne må bygge ned naturarealer og ta landområder fra urfolk og andre folk, bare hva som helst for at akkurat deres eget land, eller deres egen bedrift, eller deres egen samvittighet, skal se grønn ut.
Jeg har lagt ved tre grafer og illustrasjoner, som skal vise hva vi holder på med, i Norge, Europa og resten av verden. Siden oppgaven med å redusere utslipp er skiftet ut med «klimamål», så er det opp til hvert land å sette egne klimamål og nå dem. Her har Norge satset på å være aller best i klassen, med klimamål som er veldig høye, veldig dyre, og veldig uegnet til å redusere utslippene i Europa og verden.
For å illustrere dette har jeg laget et søylediagram med de 10 største kullkraftverkene i Europa i 2021, målt etter installert effekt, og med tall fra Statista. Ut i fra den har jeg beregnet cirka årsproduksjon, forutsatt anlegget går for fullt tilsvarende 80 % av tiden, og så har jeg tatt utslippsfaktoren for kullkraftverk i landet det ligger i. Dette gir ikke korrekte tall for hverken produksjon eller utslipp, men det er mer enn nøyaktig nok til å visualisere hva dette her er for noe.
De store kullkraftverkene i Europa har større utslipp enn all olje- og gassutvinning og all industri og bergverk i Norge, til sammen. De har mer enn 30 ganger høyere utslipp enn Melkøya. Men siden dette ikke er et spørsmål om utslipp, men om «klimamål», ender det opp med at statsminister og finansminister og energiminister står i Finnmark, og sier denne landsdelen må nedbygges av vindkraft koste hva det koste vil, om Norge i det hele tatt skal late som vi har tenkt å nå målene vi har satt oss uten å ta oss bryet med å se gjennom hva det innebærer.
Polen har forresten redusert sine utslipp fra 444 millioner tonn i 1988 til 328 millioner tonn i 2021, en reduksjon på 26,1 %. Norge har i samme periode gått fra 35,7 millioner tonn til 40,9 millioner tonn (gjelder kun CO2, alt i alt har norske utslipp ligget rundt 50 millioner tonn de siste drøye 30 årene), en øking på 14,6 %. Dette skjer mens Norge legger ned og «elektrifiserer» gasskraftverk og gassproduksjon, mens Polen sammen med Tyskland er Europas største forbruker av energi fra kullkraft. I skrivende stund er Polens elmiks 874 gCO2/KWh, det dobbelte av gasskraftverket på Melkøya som nå skal legges ned.
Norges utslippsfaktor i elmiksen er nå 33 gCO2eq/KWh.
Kartet i midten viser skipstrafikken denne morgenen. Det er en helt vanlig morgen, en helt vanlig søndag. Sånn som dette ser det ut hele tiden. De røde skipene er tank, de grønne er tørrlast, eller forskjellige typer cargo. Sammen med flytrafikken er dette her litt under 3 % av verdens samlede utslipp av CO2. Dette er realitetene, nakne tall.
Til høyre nede er et arealdiagram over verdens utslipp av CO2 fordelt etter region. Arealendringer er holdt utenom, det andre er utslipp av andre gasser enn CO2. Holdt opp mot en slik graf, er det klin umulig å forstå og akseptere at all elektrisk kraft i Finnmark nå må gå til å produsere gass og LNG på Melkøya i Hammerfest, og at barn og unge i landsdelen må vokse opp de neste tiårene i kamp og frykt for landsdelen og levemåten de er så glad i.
Og om man drister seg til å spørre for hva, er det bare å se hvor pengene går og hvem som betaler, hvem som tar gevinsten, hvem som tar belastningen, hvem som gjør karriere, og hvem som går ut av soga. Alt mens verdens samlede utslippp går opp, og arealendringer går fra gress til grus.
Leave a Reply
Du må være innlogget for å kunne kommentere.