Av Eivind Salen
Ut i fra debatten å dømme, kan det synes som en av hensiktene er at folk ikke skal forstå den. Det er bare å se hvordan regjeringen kommuniserer, hvilke talepunkt forkledd som argument de tar opp igjen og igjen, og hvordan dette henger sammen med politikken de faktisk fører, og hva som faktisk skjer.
Det var meget synlig på NRK Debatten på tirsdag. Det er et glimrende program, glitrende egnet til undervisning på høyere nivå om forskjellen på forståelig tale og riktig tale. Kommunikasjonsrådgiveriet er det første, det skal være forståelig og forenklet, mens riktig tale er tyngre å forstå, men mer presis i beskrivelsen i hva som faktisk skjer.
Se nøye. Se hver gang Vestre taler, hver gang Astrup taler, og hver gang statssekretær Elisabeth Sæther snakker. Det er rett som det er veldig forståelig norsk, klart språk, som man sier. Men det er komplett umulig å forstå hva de egentlig mener, gitt hva som egentlig skjer her i landet.
https://tv.nrk.no/se?v=NNFA51011023
Legg også merke til kroppsspråket. Se hvem som er ukomfortable i sine argument, og hvem som er sikker, fordi man vet man er rett. Når man snakker sant, og forstår hva man selv sier, så kan man jo aldri bli avslørt. Og så har man de som er utstuderte og utlært i kroppsspråk, som en del av kommunikasjonsrådgiveriet. De kan stilrent og sikkert fremføre ethvert talepunkt som om det var noe viktig, og sant.
Sekvensen der Astrup og Vestre diskuterer seg i mellom er jo ubetalelig. Det er jo Høyre og Arbeiderpartiet, dette her, tradisjonelt det konservative, borgerlige partiet og det sosialdemokratiske arbeiderpartiet. Tankene mine gikk til den gamle adelen som seg i mellom diskuterte hva man skal gjøre med folket, hva slags støtteordninger man skal unne dem.
Ubetalelig er et velvalgt ord.
Jeg har lagt ved langt flere bilder og grafer enn vanlig. Jeg har så godt jeg har kunnet forsøkt å være informativ i redelig i teksten jeg skriver rundt, det som står i hvitt er sagt i programmet, i rødt og med håndskrift står egne kommentarer.
Jeg vil også legge til at regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet nettopp har vært på strategimøte. Der har de selvsagt tatt opp problemene med fallet på meningsmålingene, problemene med strømpolitikken, og hvordan de skal løse dette. Dessverre ser det ut til at de har unnlatt den eneste løsningen mulig, nemlig å gjøre noe med politikken.
Dermed blir det å gjennomføre den. Og de får da den vanskelige kommunikasjonssjefen å forklare den ærverdige slakteren på Jæren, Håland kjøtt, at regjeringen nå har skapt et marked der det er konkurranse, og Håland kjøtt kan undersøke muligheten for en fastprisavtale.
Daglig leder i Håland Kjøtt, Monica Oliversen, forsøker å forklare at strømregningen har økt fra 300 000 kr til 1,3 millioner kr.
Jeg vil gjerne forklare mine lesere at regjeringen i det eminente markedet de har skapt må tilføre 60 milliarder kroner i subsidier til den som har tenkt å ta krafta fra oss. Retorisk kan man spørre om vi her på Jæren og resten av verden trenger hydrogen, eller vi trenger mat.
Regjeringen presterer rett og slett å skryte av markedet «de har skapt», samtidig som bedrifter legger ned og flytter ut for å slippe unna dette markedet. I en uventet variant av munnhellet «om de ikke har brød, kan de da spise kake» leverer regjeringen «om de synes spotprisen er dyr, kan de jo ta fastpris».
Dette kan man harselere med så det holder. Men det er også elementær, solid kunnskap her, som enhver bedriftseier og folk som tenker gjennom det vet, at når prisene spretter uforutsigbart og ustyrlig opp og ned, da er det IKKE forutsigbart å gå på fastpris. Det er risiko.
Dette prøver bedrifteierne å formidle, og de tar også med detaljer i hvordan fastpris-avtalene er sammensatt på en måte som gjør det umulig, det blir et tapsprosjekt. Tenker man to tanker på rad, er det ikke så vanskelig å skjønne. De som selger fastprisavtalene vil jo også tjene på dem. De tar også risiko, og vil ha betalt for denne risikoen. Det er helt elementært.
Næringsminister Vestre svarer med å vise en graf som viser at fastpriskontraktene har gått ned, sånn som strømprisene har gått ned. Jeg har lagt ved en graf som viser hvordan strømprisene har gått opp, voldsomt opp, fra det året de to siste kablene kom. Grafen viser pris per dag, gjennom dagene time for time varierer prisene enda mer, og er høyere når strømmen blir brukt. Særlig når den blir brukt av bedriftene, i arbeidstiden, hverdager.
Å her snakke om Enøk, samtidig som man skal ha hydrogen, det er som å snakke barmhjertighet samtidig som man dreper den. Med hydrogen er ingen Enøk mulig. Det er anti-enøk i industriell form. Og den tyske stat stiller altså opptil 10 mrd euro til disposisjon til de søkkrike energiselskapene RWE (berømt for å rydde bort landsbyer for å grave kull, og for å gå til rettssak mot stater for å måtte fase ut kullkraftverkene sine) og Equinor (berømt for å tape 200 mrd kroner på oljesand i USA) for å bygge rørledning. Det er ukjent hvor mye den norske stat vil bidra. Men Norges suverent største og rikeste selskap som nå også tjener suverent mest på de høye olje- og gassprisene, de sier prosjektet ikke er lønnsomt uten statlig hjelp.
Blir det ikke da uutholdelig hult at regjeringen messer til vanlige folk og vanlige bedrifter at den har skapt et marked som tar knekken på dere.
Per Olav Lundteigen fra Senterpartiet sier det meget presis, og meget forståelig. Det har hele tiden vært intensjonen med kablene at de skal drive kraftutveksling. Det skulle være for forsyningssikkerheten. For de første kablene, så var det det. Men nå fungerer de som rene eksportkabler. Regjeringens og kommunikasjonsapparatets – og til og med forvaltningens! – anstrengte «vi importerer i perioder» rokker ikke ved det. Tallene er soleklare.
Dermed kan regjeringen ta kontroll, og de må ta kontroll. Det er flere måter å gjøre dette på i praksis. Men legg merke til debatten, i stedet for å gå inn i diskusjonen, avviser regjeringen – her med statssekretæren – hele tanken, og det på det aller mest primitive. Vi skal liksom ikke «samarbeide». Og så kommer leksen om eksport og import, væravhengig, forsyningssikkerhet, setninger satt sammen i forståelig norsk, men komplett uforståelig mot hva som egentlig skjer.
Vi er ikke avhengig av import. Vi er væravhengig regn, og det har vi hele tiden. Tvert i mot så forsøker denne regjeringen støttet av Høyre å gjøre oss væravhengige, ved å eksportere vannkrafta vår til Tyskland og Europa, og bygge ned vårt eget land med vindkraft. Det er det de argumenterer skjult bak alle ordene, og det er det de gjør, det som skjer. Det er det som ligger bak «mer kraft».
Hva svarer så regjeringen til alt dette her de blir konfrontert med, hvordan kan det summeres opp? Se siste bildet.
✊
Www.motvind.org
Www.energiognatur.no
Motvind Norge
Leave a Reply
Du må være innlogget for å kunne kommentere.