Kamala Harris, USAs visepresident, har vært en forkjemper for grønn politikk og miljømessige reformer. Hun har arbeidet for å fremme en overgang til fornybar energi og håndtere klimakrisen, både som senator fra California og nå som visepresident.
Kamala Harris og grønn politikk
- Green New Deal: Som senator var Kamala Harris en tidlig støttespiller av Green New Deal, en bred plan for å takle klimaforandringer og økonomisk ulikhet ved å overføre USA til 100% ren, fornybar energi innen et tiår. Selv om den ikke ble vedtatt, symboliserte hennes støtte en klar forpliktelse til omfattende miljøpolitikk.
- Klimaplan med Biden: Som en del av Biden-administrasjonen har Harris vært med på å utvikle og promotere en omfattende klimaplan, med mål om å nå netto null karbonutslipp innen 2050. Planen inkluderer:
- Investering i fornybar energi: Utvide bruken av vind, solenergi og andre fornybare kilder.
- Elektriske kjøretøy: Øke investeringene i infrastruktur for elektriske kjøretøy, inkludert ladestasjoner.
- Ren energi for alle: En plan om å installere flere solpaneler og annen ren teknologi i lavinntektsområder.
- Skape jobber: Fokus på å skape millioner av nye jobber innen den grønne energisektoren.
- Klimarettferdighet: Harris har også fokusert på klimapolitikk som ivaretar marginaliserte samfunn. Hun har lagt vekt på viktigheten av at de samfunnene som rammes hardest av klimaendringer og miljøforurensning, får en rettferdig overgang til en grønn økonomi.
- Specific Statements:
- I en debatt i 2019, uttalte hun at vi trenger å «investere i ren energi for å redde planeten og skape jobber for fremtiden».
- Hun har også sagt at USA må ta en lederrolle i den globale kampen mot klimaendringer og oppfordret til mer ambisiøse utslippskutt og samarbeid internasjonalt.
Kraftindustrien i USA
USA er en stor energiforbruker og produsent, med en energimiks som inkluderer naturgass, kull, kjernekraft, og en økende andel fornybar energi. Biden-administrasjonen, inkludert Harris, arbeider for å:
- Redusere avhengigheten av fossile brensler: Ved å stenge kullkraftverk og begrense nye oljeboringer.
- Fremme ren energi: Øke andelen av elektrisitet som kommer fra vind og solkraft, samt investere i forskning på batteriteknologi og lagring av fornybar energi.
Donald Trump og energi- og miljøpolitikk
- Fossil energi: Donald Trump støttet en økning i olje- og gassproduksjon og så det som en måte å styrke USAs økonomi og sikre energiuavhengighet. Han var en sterk tilhenger av kullindustrien og arbeidet for å redusere reguleringene på denne sektoren.
- Parisavtalen: Trump trakk USA ut av Parisavtalen, med begrunnelse at den skadet amerikansk økonomi og arbeidsplasser. Han har vært skeptisk til internasjonale klimaavtaler som han mente satte amerikanske selskaper i en ulempe.
- Reguleringer: Under hans administrasjon ble flere miljøreguleringer rullet tilbake, inkludert restriksjoner på metanutslipp og reguleringer av vannforurensning.
- Specific Statements:
- Trump har flere ganger uttrykt skepsis til menneskeskapte klimaendringer og har kalt dem en «bløff».
- Han hevdet at reguleringer av olje- og gassindustrien var skadelig for den amerikanske økonomien og jobber.
Sammenligning
- Grønn energi vs. Fossil energi: Harris støtter en overgang til grønn energi, mens Trump fokuserte på å opprettholde og utvide fossil energiproduksjon.
- Internasjonalt samarbeid: Harris, i Biden-administrasjonen, har fokus på å styrke internasjonale klimaavtaler som Parisavtalen, mens Trump trakk USA fra slike avtaler.
- Reguleringer: Harris støtter strengere miljøreguleringer for å beskytte natur og helse, mens Trump ønsket å redusere dem for å fremme økonomisk vekst.
Kamala Harris representerer en sterk forpliktelse til grønn politikk og en overgang til ren energi, mens Donald Trumps politikk var fokusert på å bevare fossile brensler og redusere miljøreguleringer. Deres tilnærminger reflekterer fundamentalt forskjellige syn på hvordan USA bør navigere i fremtidens energimarked og håndtere klimakrisen.
Leave a Reply
Du må være innlogget for å kunne kommentere.