Foreldrefremmedgjøring, også kjent som «parental alienation» på engelsk, er ikke spesifikt nevnt i norsk lovgivning. Imidlertid kan elementer som inngår i foreldrefremmedgjøring, som manipulering og påvirkning av barn mot den andre forelderen, tas i betraktning i saker som involverer barnefordeling og omsorg.
I norsk rett er det barne- og foreldreansvarsloven (barneloven) som regulerer spørsmål om barnefordeling, samvær og foreldreansvar. Domstolene og barnevernet vurderer hva som er til barnets beste, og kan ta hensyn til foreldrefremmedgjøring som en faktor som påvirker barnets trivsel og forholdet til begge foreldrene.
Ved vurdering av barnets beste, kan retten legge vekt på hvilken forelder som best kan sikre barnets behov for kontakt med begge foreldre. Hvis en forelder bevisst forsøker å hindre eller begrense barnets samvær med den andre forelderen uten god grunn, kan dette påvirke rettens avgjørelse om omsorg og samvær.
Selv om foreldrefremmedgjøring ikke er nevnt eksplisitt i loven, kan altså handlinger som medfører foreldrefremmedgjøring påvirke utfallet av barnefordelingssaker.
Leave a Reply
Du må være innlogget for å kunne kommentere.