ALT HAR EN PRIS

Shurika HansenFB:
«En ting nordmenn virkelig kan lære av innvandrere er eldreomsorg. Min bestemor på 96 år blir ivaretatt av barn, barnebarn og oldebarn. Hun bor i sitt barndomshjem, og er familiens matriarkat, hjemmets dronning og vår kunnskapsbank.

På den måten kommer hun aldri under noen omstendigheter til å føle på omsorgssvikt eller ensomhet. Til det er hun altfor viktig.

Dette er noe som har engasjert meg mer og mer de siste årene.

Kan vi virkelig tillate oss å behandle våre eldre så dårlig? De som har bygd dette landet og de mange velferdsgodene vi nyter godt av?

SVAR I KOMMENTARFELTET

Ellen C Borgenheim:

«Søtt det bildet du sammenligner med – storfamilien i Somalia. Virker idyllisk. Men da har du vel glemt at i Norge må vi ALLE jobbe for å bidra til fellesskapet, ikke minst pga innvandringen fra folkegrupper som IKKE bidrar med skatteinntekter. Og da blir det tidsklemme for alle arbeidende. Og normalt har det jo vært mor i huset som tar seg av omsorgsoppgaver, men i Norge er mor statsminister, direktør, sykepleier o.l.

Så sammenligningen – drømmen – din er lite kompatibel med arbeids- & samfunnslivet i Norge, dessverre. Med mindre norske familier kan slakke litt ned på arbeidslivet dersom alle innvandrere vil bidra på lik linje med nordmennene selv i arbeidslivet. Da vil kanskje også etnisk norske familier ha mulighet/rå til å skaffe seg flere barn fordi de ikke da trenger å jobbe seg ihjel for å betjene det skattetrykket som blir pålagt dem for å finansiere «fellesskapet».

Liker ikke å være gledesdreper, for drømmen virker så nydelig – og sett i grell kontrast til hvordan politikerne har nedprioritert eldreomsorg i Norge så skulle man nesten ønske seg tilbake til steinalderen.»

Hanni: Kvinner skulle ut i arbeidslivet. Sånn ble det. Den sosialdemokratiske familiemodellen sørget for at kvinnen ble uavhengig av mannen økonomisk. Det er bra, men det har også en bakside. Kvinnene som var limet som holdt familien sammen forsvant ut døra. Skilsmisser økte i takt med kvinnefrigjøringen. Ungene ble plassert i barnehage og eldre på institusjon. Fødselsraten begynte å synke i takt med at antall aborter økte. Og inn døra kom titusenvis av innvandrere fra tradisjonelle patriarkalske kulturer med rigide kjønnsroller, som knapt jobber, og som føder masse barn.

Det er oppskriften på å avvikle den innfødte befolkningen, og det avler ensomhet som har rammet særlig de gamle av oss. Måten Norge behandler mange eldre skrøpelige mennesker på er ren tortur, istedenfor å plasse dem på institusjon, på dødens forværelse, eller at de må bo alene og overlatt til seg selv de siste leveårene, burde familien få lønn for å ta hånd om sine egne gamle, eller redusert skatt. Vi må finne tilbake til kjernefamilien igjen hvor det ikke er nødvendig at begge foreldrene må jobbe for å overleve. Jada, vi har verdens beste svangerskapspermisjons ordninger og kontantstøtten men det holder ikke.

Kvinner må igjen få overskudd til å føde barn, men sånn er sosialismen innrettet. De eier menneskene. Nordmenn blir skattet ihjel, de slutter å føde barn, og de få barna som blir født blir plassert på sosialistiske oppdragelsesanstalter mens de
gamle råtner bort i ensomhet.

Hanni Afsar

Comments

comments