Av Eivind Salen
Det var fantastisk NRK og Fredrik Solvang satte opp denne duellen, og flott at statsråd Terje Lid Aasland stilte. Det må flere slike meningsbrytninger til, regjeringen og forvaltningen og andre som fremdeles forsvarer dette systemet vi har nå bør konfronteres direkte av folk med kunnskap og innsikt til å gjøre det.
Øystein Stray Spetalen har det. Etter min mening ble ansvarlig statstråd satt grundig på plass, og det er ikke holdbart at en ansvarlig statsråd i et folkestyre forsvarer et system som ikke lar seg forsvare med argument som ikke bærer.
Spetalen var godt forberedt, og sa tidlig i debatten at de cirka 15 TWh Norge eksporterer er ingenting sammenlignet med Europas primærbehov på 20 000 TWh energi. Det er heller ikke noe mot EUs elektristetsbehov på cirka 3500 TWh energi. Jeg ser mange bruker tallet 6 promille, som er litt i overkant, faktisk, men det er uansett så lite at man like godt kan si ingenting.
Det er heller ikke sånn at Norges elektriske kraft bare forsyner EU. Vi eksporterer til England også, og vi eksporterer til Sveits gjennom Tyskland. Både England og Sveits er med i det umettelige markedet som mottar norsk elektrisk kraft.
Jeg legger ved tre skjermdumper fra World in data. Ganske knusende. Spetalen tar forsiktig i.
https://tv.nrk.no/se?v=NNFA51090622
Argumentene til Aasland blir best forstått hvis poenget ikke er mengden kraft som eksporteres, men at Norge forholder seg til avtalene som er gjort, uansett hvor dårlige og knusende de er. Men verken Aasland eller regjeringen eller andre formilder det på den måten. De formidler det tvert i mot som om dette er viktig. Og de presenterer det til og med som om det er viktig for Norge, som om det godt også for oss at vi har denne overdimensjonerte krafteksporten som tømmer vannmagasinene våre.
Da går det helt i ball. Spetalen har helt rett når han sier konsekvensene er utelukkende negative for Norge. Norge har ingen fordeler av dette. Ingen.
Derimot har stormakten Tyskland en enorm fordel. De har nemlig behov for å kvitte seg med vindkraften sin, når den produserer for mye, og de har behov for å importere, når den ikke produserer. Norge har aldri noe behov for å kvitte seg med vår magasinerte vannkraft.
Jeg legger enda en gang til hvordan kraftproduksjonen ser ut i NO2, regionen Sørvest, med kraftfulle Norge sør for Hardangervidda. Det oransje er magasinert vannkraft. For den som tror det blir annerledes om man legger til hele Norge, tar jeg med tilsvarende graf for hele Norge. Her er magasinert vannkraft i gult.
I ro og mak kan man legge frem tall og dokumentasjon, grafer og oversikter, som gjør at regjeringens og kraftbransjens argumentasjon faller som et korthus. Spetalen var meget godt forberedt, han hadde svar og tall på alt han kunne vente å bli spurt om, når man siden så går inn og fyller ut resten, blir argumentasjonen overveldende sterk.
Bilde 7 er den akkumulerte nettoeksporten for Tyskland. Der ser man at Tyskland nettoeksporterer til alle land som ikke har forbindelser med Norge. Faktisk. De 4 landene Tyskland har nettoimport med, det er Norge, Sverige, Danmark og Nederland. Så kan de ta importen herfra, og nettoeksportere til 7 andre land. Med fortjeneste. Både med krafta de importerer, og krafta de eksporterer. I utvekslingen blir prisforskjellen (kalt flaskehalsinntekter) delt på både den som gir, og den som mottar. 50 % til hver.
Tyskland er også så stort marked, at ingen av nabolandene kan måle seg, utenom Frankrike. Det er i veldig liten grad prissmitte inn mot Tyskland, og i den grad det er, blir krafta billigere. I Norge er det stikk motsatt. Vi er tilkoblet BÅDE Tyskland OG England (Merk at Tyskland ikke har noen forbindelser med England, og heller ikke har tenkt å bygge det, der har dere solidariteten dems). Prissmitten er enorm. Og det til et land, der hele samfunnet er fullstendig innrettet billig tilgang på stabil elektrisk kraft gjennom vannkrafta.
Det gjelder både husholdningene, med både oppvarming og matlaging, og det gjelder industri og næringsliv.
Denne gangen legger jeg ved en graf jeg ikke har vist frem før. Det er kraftutvekslingen til NO2 akkumulert gjennom året, årets 5564 første timer. Det er et viktig poeng som der kommer frem. Veldig visuelt, lett forståelig. Se hva som skjer med utvekslingen med NO1, Sørøst-Norge, med Oslo. Første del av året er det – som vanlig – flyt fra NO2 til NO1, det er jo vi som er kraftregionen, vi har 33,9 TWh kapasitet når magasinene er fulle, NO1 har 6 TWh.
Men så kommer et punkt der magasinene er tappet så lavt, at vi ikke lenger kan forsyne NO1 fra NO2. I stedet må NO1 forsyne oss, med kraft de får fra NO5, NO3 og SE3. Bare se hva som skjer. Bilde 8. Det illustrerer meget godt poenget, når kablene til England og Tyskland åpner, begynner magasinene våre å tømmes. Når de er tomme, kan vi ikke lenger forsyne de vi pleier å forsyne. I stedet er vi avhengige av å få kraft inn.
Sånn stillet vår ansvarlige regjering støttet av vårt folkevalgte Stortinget seg med hele vannkrafta vår, hele vår elektriske energiforsyning. Først gir den bort, så kjøper vi den tilbake, til dyrere pris.
Jeg legger også ved kraftutvekslingen fra NO4, regionen aller lengst nord. De har for lav kabelkapasitet til at det går an å tømme magasinene, det går mye saktere derfra, og de beholder god magasinfylling og lave priser, selv når krafta flyter ut av regionen så fort det lar seg gjøre. Se bare grafen.
Om kapasiteten blir utvidet, som Aasland og regjeringen ønsker, blir også Nord-Norge tømt, og også de får høye priser og tomme magain. Ved siden av mørketiden og nordnorsk vær. Jeg unner dem ikke dette. Kablene og overføringslinjene må ikke bygges. Nord-Norge trenger krafta si selv.
Statsråden prøver seg med at «Nord-Norge går mot kraftunderskudd», men det er det nå en gang han som bestemmer. Om man vil elektrifisere Melkøya og produsere bitcoin og sløse kald elektrisitet bort på å bygge hydrogen, og på toppen setter batterifabrikker og grønt stål og grønn petrokjemi, og annen grønn svindel, så er det ikke det kraftoverskudd i verden som ikke blir uttømt.
Dette er imidlertid ikke noe mål. Dette er tvert i mot noe man må planlegge for å unngå.
Særlig gjelder det i en tid med energikrise i Europa. Ennå ser det ut til at ansvarlige politikere og en fullstendig uansvarlig kraftbransje tar dette inn over seg.
Statsråden prøver seg også med argumentasjonen at situasjonen i Nord-Norge skyldes fulle magasin, ikke fravær av kabler, og at det er regnet og tilsiget som gjør at magasinene er fulle. Det er ikke at alt som regner inn blir eksportert ut, slik det blir i sør.
Jeg legger her ved tilsiget i år og i gjennomsnitt, uke for uke frem til og med uke 34, for NO2 og NO4. Det er regionene lengst i sør, og lengst i nord. Grafene er akkumulert, og tilsiget er i GWh. Så vi ser at NO2 har fått tilsig på rundt 26 TWh, mens NO4 har fått tilsig mellom 22 TWh og 23 TWh. Dere ser at NO2 er litt under snittet, NO4 et godt stykke over.
Så det er riktig at det har regnet mer i nord. Men hovedproblemet er at regnet i sør blir tappet ned, og eksportert ut, mer enn det er blir etterfylt. Det er helt sammenlignbart med at man bruker mer penger enn man tjener. Her er regjeringen og statsråden ansvarlig, men oppfører seg uansvarlig.
Helt uansvarlig.
Jeg legger også ved prisutviklingen, time for time, inkludert moms, for de fem strømregionene i Norge. Den er megetsigende. Vi ser at områdene tettest knyttet til kablene, Sør-Norge, har høyest pris, og at i løpet av sommeren forlot Norges og Europas største vannkraftregione følget, og ble dyrere enn alle.
Og aller sist legger jeg ved et bilde av Botnedalsvatnet, eller Botndalsmudderet, som det nå er. Det er for å minne om at dette egentlig ikke dreier seg om tall og grafer, dette er virkeligheten. Dette er savfunnet vårt, naturen vår.
Takk for debatten. Nå må den få følger.
✊
Www.motvind.org
Www.energiognatur.no
Motvind Norge
Leave a Reply
Du må være innlogget for å kunne kommentere.