Av Professor Bernt Torvild Oftestad
Om ikke lenge kommer abortloven opp i Stortinget. Grensen for «fri abort» vil bli flyttet fra 12. uke og nærmere terminen for barnets fødsel, dvs. til 18 uker etter barnets unnfangelse i mors liv. Abortnemndene vil man også ha bort. Men det er ikke klart om forslaget blir vedtatt. Det kan stå om noen få stemmer. Hvor viktig er en slik utvidelse? Den signaliserer i hvert fall at det tas et viktig skritt mot helt å avvikle offentlig beskyttelse av det ufødte liv.
I sin tid var det en samlet kristen motstand mot «fri abort». I dag samler kristne seg om å fordømme den russiske invasjon av Ukraina. Det er nesten ikke grenser for hvordan også kristne «demoniserer» Putin og russere. Tenk om litt av dette engasjement hadde vært satt inn til forsvar av ufødt liv. Ukraina forsvares av NATO ved våpenhjelp og ved kulturell og økonomisk krig mot Russland. Hvem forsvarer det ufødte liv? I hvert fall ikke president Biden og generalsekretær Stoltenberg. Det ufødte liv har ingen forsvarsallianse til sin beskyttelse.
Betyr kristnes kapitulasjon i abortkampen at man for alvor har tilegnet seg den sekularistiske modernitetens oppfatning av mennesket, dets virkelighet og livsformål? Da vil det kristne menneskesyn bli lagt til side, det blir i hvert fall ikke noe man snakker høyt om. I dag er det noen som forlanger at vi skal være konsentrert om å fordømme Putin. Kristne bør ikker være så naive. Aborttallene er dramatisk høye både i Russland og i Ukraina. Vi vet at «dødens kultur» utfolder seg både i Russland, Ukraina og i den vestlige verden, ja også i vårt eget land.
Leave a Reply
Du må være innlogget for å kunne kommentere.