FRA VELSTAND TIL FORFALL – VESTENS SKJEBNETIME

Av Hanni Afsir

USA har dominert verden siden 1945. De avgjorde begge verdenskrigene, bygget opp Europa med Marshallhjelpen og holdt Sovjetunionen i sjakk gjennom militær, teknologisk og økonomisk overlegenhet. Nå vakler supermakten. Statsgjelden har passert 34 000 milliarder dollar. Amerikansk økonomi er dopet på gjeld og avhengig av at resten av verden fortsetter å kjøpe statsobligasjoner. Samtidig vurderer Trump å kutte støtten til NATO – en allianse som uten USA står tilbake som et dyr uten tenner.

Vest-Europa er ikke bedre stilt. Velstanden vi bygget etter krigen er i ferd med å smuldre. Kontinentet tynges av et dyrt grønt skifte, et migrasjonsregime ute av kontroll og politiske ledere som er formet av komfort, ikke kriser. Virkeligheten krever handlekraft og realisme. Vi har ikke sett mye av noen av delene.

Historien er nådeløs. Ingen sivilisasjoner varer evig. Sovjet brøt sammen under vekten av sin egen ineffektivitet og stagnasjon. Det britiske imperiet mistet grepet da det ikke klarte å tilpasse seg en ny verdensorden. Det osmanske riket råtnet innenfra. Fellesnevneren? Indre svakhet, ikke ytre fiender.

Det som feller stormakter er ikke nødvendigvis bomber eller invasjoner. Det er økonomisk overforbruk, kulturelt forfall, demografisk svikt og politisk kortsiktighet. Spørsmålet er: Hvor står Europa i dette bildet? Og hvem tror vi egentlig skal redde oss?

Et militært opprustet Europa krever penger vi ikke har, og ledere som ikke tør. EU vil som vanlig svare med lån, byråkratiske kompromisser og tomme visjoner. Samtidig kollapser fødselsraten. Uten innvandring ville befolkningen i Vest-Europa krympet dramatisk. Og innvandringen vi får, kommer ofte fra kulturer som står i sterk kontrast til europeiske verdier. I sør vokser Afrikas befolkning eksplosivt. Presset mot Europas grenser er bare så vidt begynt.

Hvis den amerikanske sikkerhetsgarantien ryker, står vi alene. Det betyr en verden preget av kaos, autoritære stormakter og migrasjonsbølger vi verken er politisk eller kulturelt rustet til å takle.

«Gode tider skaper svake menn. Svake menn skaper harde tider.» Vi må tørre å spørre: Har vi allerede rundet point of no return?

Comments

comments