KAN DET VÆRE MUSLIMENE SELV DET ER NOE MED?

Av Rainer Prang

Kvinner som bærer hijab er særlig utsatte for diskriminering og nesten halvparten av muslimer i Norge har opplevd å føle seg ekskludert fra det norske samfunnet i løpet av det siste året. En tredjedel bekrefter at de har opplevd å skjule sin religiøse identitet av frykt for negative holdninger, heter det i rapporten fra Holocaust-senteret om «Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge».

Ser vi på Store Norske Leksikon defineres ordet «muslim» som en som bekjenner seg til islam, og derfra har vi i flere tiår nå sett terrorisme.

Mye av den skepsisen vi kan hende ser i Norge overfor muslimer – i den grad den er reell – er trolig nettopp fundert i at vi dels har sett det aller verste av islamisme – som omfatter alt fra voldelige, radikale og antivestlige terrorgrupper som IS (Den islamske staten) og al-Qaida, samt i vår egen tid også har sett islamsk terror ramme Europa og Norge.

Og vi ser æresdrap, kvinneundertrykking og angrep på frafalne og homofile m.v., som fryktelige, anti-demokratiske og umenneskelige handlinger.

Disse svært, svært skremmende elementene og handlingene innen islam forskes det åpenbart i mindre grad på her i landet. Vi ender gang etter gang opp med forskningsrapporter som stempler oss nordmenn som plageånder og rasister med hat mot disse påståtte «fredelige og moderate forkjemperne for demokrati med islamske prinsipper».

SKIKK FØLGE ELLER LAND FLY

– Muslimer er svært utsatte for diskriminering. Bærer man i tillegg hijab er det ekstra synlig at man er muslim og man blir enda mer utsatt, sier Vibeke Moe.

Hun er seniorforsker ved Holocaust-senteret og en av forfatterne bak rapporten «Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge».

– Det er godt dokumentert at negative holdninger til muslimer i Norge er utbredt, sier Moe.

Men har det i det hele tatt noe med å gjøre at det er «negative holdninger» til muslimer i Norge, når vi stiller spørsmål ved at den direkte umoderne religion og tildes fanatisk politisk retning ser ut til å få større og større fotfeste her i landet?

Nå har Kilden kjønnsforskning omtalt rapporten fra Moe, som ender opp i at nesten halvparten av muslimene i Norge har opplevd å føle seg ekskludert fra det norske samfunnet i løpet av det siste året.

«Har opplevd å føle»……

En tredjedel bekrefter at de har opplevd å skjule sin religiøse identitet av frykt for negative holdninger.

«Har opplevd å skjule….»

Islamistisk terrorisme har vi allerede opplevd på norsk jord. Vi har også sett politisk/ religiøs motivert bruk av vold, eller troverdige trusler om vold mot sivile fra ikke-statlige aktørers uttalelser (SIAN og brenning av koranen f.eks.), som også har resultert i angrep på politiet.

At man derfra og ut er skeptisk til muslimer – de som sverger til islam – er kanskje ikke så merkelig.

At vi har «IS-søstrene fra Bærum» og flere norske konvertitter som reiste til IS sitt kalifat i Syria og Irak, og dermed sluttet seg til et brutalt islamsk regime, synes lite påaktet og kritisert i norske, muslimske miljøer.

Når de kraftige fortdømmelsene fra muslimenes egne miljøer uteblir av volden fra norske islamister, sammen med bortforklaringer og forsøk på å skjule identiteten og holdningene fra de muslimene som er involvert i vold mot samfunnet og enkeltpersoner av mediene, politikere og myndigheter, øker skepsisen til muslimer enda mer tror jeg.

At vi her i demokratiet Norge, der kvinner og menn er likestilt, der det er en naturlig plass for homofile og stort sett alle andre med et vettugt syn på ytringsfrihet og likeverd, blir skeptiske til mange av de muslimske talspersonene og deres stumme gruppe tilhørende samme religion er kanskje ikke rart.

Det finnes muslimske kvinner her i Norge – som forfekter «friheten til å bruke hijab, niqab m.v.» Det låter fryktelig hult, når vi samtidig ser at kvinner i enkelte land disse «frie norske, muslimene» har flyktet fra (f.eks. Iran), ofrer liv og helse for å befri seg fra hijab-tvang og undertrykkelse som mindreverdige kvinner.

At statsfinansierte institusjoner fortsetter å forske så ensidig på hva muslimene «føler» de blir utsatt for i Norge, skaper irritasjon hos mange av oss. De flyktet altså angivelig fra krig, vold, tvang og undertrykkelse, og nå er de altså her i Norge – et av de minst rasistiske landene i verden – «undertrykt» igjen?

Hva resulterer slik sutring i; Jo, det lages handlingsplan på Stortinget om «muslimhat», og vi nordmenn skal kollektivt bøye oss for at vi driver «systemisk rasisme».

Kjenner du deg igjen i dette?

Derfor er det grunn til å minne om ordtaket «Skikk følge eller land fly», som rett ut sagt betyr, at en gjest eller en nykommer på et fremmed sted – f.eks. et land – må følge de regler, normer og omgangsform som gjelder på stedet de har kommet til.

Hvis ikke må de reise videre eller «hjem» der de kom fra, dit de allikevel reiser når de har skaffet seg norsk pass mange av dem.

Det er per nå ingen som stiller et slikt krav til de nyankomne. Dette pågikk under Erna Solbergs åtte år og fortsetter under Jonas Gahr Støre med bred støtte fra de fleste partier på Stortinget.

La meg bare påstå, at denne rapporten fra Holocaust-senteret om «Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge» er ytterligere en påminnelse om at innvandringen hit til landet er for stor og feilslått, og at tilhørende integrering ikke funger som den burde.

For å endre på denne praksisen vi her er vitne til, må man foreta et valg og dette valget gjør man suverent og helt alene, nemlig på valgdagen.

Comments

comments